De fleste som blir litt over gjennomsnittet interessert i plen får fort kjennskap til Tunrapp. Den litt lysegrønne, nærmest limefargede gresstuen som plutselig dukker opp i plenen man har stelt så fint med. Med stigende irritasjon blir man etterhvert bare mer og mer oppmerksom på denne “dotten” som man plutselig føler har infisert hele hagen. Hva er den, hvor kommer den fra og viktigst av alt, hvordan blir man kvitt den?
Tunrapp
Tunrapp er en plante i gressfamilien og anses som en av Norges mest vanlige ville gresstyper. Selvom den er et gress blir den av de fleste ansett som et uønsket ugress man ikke ønsker å ha i plen eller på sportsplener. Tunrappen er en mester i å formere seg og kan sette frø allerede 3-5 uker etter spiring. Den er også ekstremt tilpasningsdyktig så den kan produsere frø selv om man klipper ned til 2 mm. Den etablerer seg også raskt og dette er også grunnen til at mange får det i plenen om man har skadede eller bare områder eller nettopp har vertikalskjært. Tunrappen har store frøbanker som kan overleve nede i jorden i opp mot seks år før de finner en åpning i plenen og setter skudd. Tunrappen spirer også ved lavere temperatur enn de flerårige gressortene som vanligvis brukes i plen. På grunn av sine grunne røtter er tunrappen veldig følsom for tørke og varme.
Hvordan blir man kvitt tunrapp?
Her finnes det dessverre ingen fasit. Det eneste sprøytemiddelet man vet tar knekken på tunrapp er glyfosat, men da ryker også gresset. I tillegg vil kjemisk sprøyting kun ta livet av den etablerte planten, de tusenvis av frøene som ligger i bakken under blir man ikke kvitt.
Et enkelt tiltak man kan gjøre som vertfall vil minske tilveksten er å samle opp gressklippet. På denne måten hindrer man at frøene spres videre rundt i hagen.
Det finnes også forskjellige hjelpemidler man kan bruke for mekanisk å fjerne tunrappen. Som nevnt har den svært grunne røtter så den er ikke så vanskelig å løsne opp av jorden. Her kan man for eksempel bruke en Fiskars ugressfjerner, eventuelt bare en vanlig kjøkkengaffel. Stikk den godt inn i tuen og vri litt frem og tilbake samtidig som man drar den opp. Ved bruk av gaffen blir inngrepet i plenen mindre enn om man bruker en ugressfjerner som ofte gir større krater. Etter at tunrappen er fjernet er det viktig å fylle igjen hullet slik at frø som ligger i jorden ikke får anledning til å spire opp. Med fordel kan man ta en gressplugg fra en annen plass på plenen og sette nedi, alternativt å fylle på med litt nye frø og jord/sand i hullet. Optimalt tidspunkt for å gjøre dette på er gjerne midt på sommeren når det er tørt og varmt. Som sagt så trives ikke tunrappen så godt under disse forholdene og man vil da ha større sjanse for at ønsker gress får etablert seg og utkonkurrert tunrappen før den får spirt opp.
Uavhengig av hvilken metode man velger så tror jeg bare man må være innstilt på at kampen mot tunrapp ikke er lett å vinne. Nye frø kan komme inn i plenen fra vinden eller fra fugler. Man må egentlig bare bestemme seg for hvor mye arbeid man ønsker å legge ned i det. Enten kan man bare akseptere at tunrappen er kommet for å bli, den er jo tross alt grønn og er jo en gressort. Alternativt må man brette opp ermene og være innstilt på en kontinuerlig lukejobb gjennom sesongen. Når det er sagt så er det ingen tvil om at en tunrappfri gressmatte er et par hakk opp fra en grønn plen som er full av tunrapp.